Colin Archers historie av Jeppe Jul Nielsen

Fra Losbåt til Redningsskøyte

Av Jeppe Jul Nielsen, Risør

INNHOLD

*******************

****************************************************'''''''''''''''

NSSR stiftes i 1891

Oscar Tybrings komité stiftet Redningsselskapet i juli 1891. Les mer om starten på redningsvesenet i Europa og Norge.

Etter å ha gått fra ro-redningsbåter til dyre dampskip, gikk NSSR inn for seilkuttere og besluttet å bygge to stykker. Kutterne kostet også mye, 5, kanskje 10 ganger en losskøyte. Man måtte også ha finansiering av lønn til mannskap og det måtte kanskje være 6 mann om bord; så mer penger måtte samles inn.

Langesundsstormen februar 1892

Mens pengeinnsamlingen til kutterne pågikk, grep naturen inn i prosessen.

I februar 1892 blåste det opp til en fralandsstorm i Langesundsbukta. Mange fiskebåter fikk problemer. Mange omkom ved kantring eller blåste til havs og frøs ihjel. Men noen ble reddet av losskøyter. 

Losredningsskøyte

En av losene som deltok i redningsaksjonen i Langesundstormen, var Wilhelm Josephsen i Nevlunghavn. Hans skøyte GARIBALDI (1) var Archers første kravellbygde losskøyte med jernkjøl og gaffelrigg fra 1883. Mannskapet hans, Nikolai Anthonisen, senere skipper på RS 1, forteller at den klossrevede losskøyta «ble lagt død flere ganger av de voldsomme, orkanaktige bygene som feide over oss. Det var imidlertid ingen fare med oss, for alt ombord var solid og sikkert.»

Man fikk nå øynene opp for at Archers losskøyter med jernkjøl var blitt så sjødyktige at de kunne klare seg i all slags vær og kunne bli det vi kan kalle en "Losredningsskøyte". Lokallagene i Langesund og Bergen bestilte bygging av to losredningsskøyter etter Archers losbåttegninger. 

LANGESUND skulle bygges av Thor Martin Jenssen i Porsgrunn og Bergens Kreds FEIE av Archer. Bergen kjøpte også inn TORDENSKJOLD, en Archer losskøyte bygget av Thor Martin Jenssen i 1889.

Som man ser på bildet her, er det både bynavn og nr. i seilet, noe de andre båtene ikke hadde (Bortsett fra RS 7 BERGEN).
LANGESUND var bestillt før NSSR hadde avgjort hva slags båter de ville satse på. Den var påbegynt da NSSR hadde konkurransen omtalt under og ble den første båten i drift, utlånt til loser. LANGESUND var eid av lokallaget og siden den også skulle være losbåt for distriktet, var bynavnet malt i seilet på vanlig losbåtmaner. Som forklart lengre nede, kunne ikke Archers første skøyte ha noe bynavn i seilet, og som første båt i NSSRs eie, fant man da isteden på å male rød ring og RS No. 1 i seilet.

Bildet her er tatt etter at LANGESUND ble gitt til NSSR litt over et halvt etter at RS 1 ble bygget. LANGESUND ble da den andre båten i NSSRs eie og fikk da rød ring og nr malt i seilet over bynavnet.

LANGESUND

NSSR nedsatte en komité for ny vurdering og de mente også nå at losredningsskøyter var en god ide. Losene kunne få støtte fra redningsselskapet til bygging av sikre skøyter og vederlag for redningstjeneste. Man ville da raskt kunne få et landsdekkende redningsvesen for en rimelig penge for NSSR, større inntekter for losene samt sikre losskøyter; en vinn-vinn situasjon.

De innsamlede midler var nok til bygging av flere losredningsskøyter. 

Tilskudd ble bevilget til Langesunds og Bergens skøyter og det ble bevilget midler til bygging av ytterligere to skøyter til. 

RS-konkurransen

Losene var ofte lojale til lokale båtbyggere, så skulle alle loser landet rundt få kvalifiserte losredningsskøyter, måtte flere båtbyggere enn Archer og Thor  M. Jenssen bygge slike; moderne linjer, jernkjøl og kravell eik. Redningsselskapet besluttet derfor å utlyse en konkurranse for en skøyte som skulle: «konstrueres og indredes saaledes at de antagelig med Sikkerhed kunde holde Söen under forhold hvor dette vilde være betenkeligt med Lodsbaade eller Sköiter af alminnelig Konstruktion.» - Komitemedlem Sinding skrev i rapporten fra konkurransen «.. ønsker jeg at fremholde Betydningen af, at den Model der udvælges i alle Hensender staar paa høide med Nutidens Fordringer, saa at den virkelig kan kaldes en "forbedret" Lodsskøite og være et Mønster for yderligere nybygning paa dette Felt.»

De tre beste konstruksjonene skulle premieres med betydelige beløp. NSSR opprettet en bedømmelseskomité. Archer ble leder og fikk med seg båtkonstruktørene G. A. Sinding og O. Møller, - Archers konkurrenter og ofte overmenn på regattabanen, samt los og båtbygger Barthold Hansen fra Hvaler. Los Wilhelm Josephsen, Nevlunghavn, var også oppnevnt men kunne ikke møte på bedømmelsesdagen. Komitéen hadde sitt bedømmelsesmøte 6. oktober i NSSR lokaler i Christiania hvor de 7 innsendte modellene var anonymisert med nummer. 

Les mer om konkurransen og komiteens rapport her.

RS 5 LIV

Christian Lauritz Stephansen, båtkonstruktør fra Arendal, men da med rederi i Christiania, sendte inn modell og tegning av en skøyte med helt andre linjer enn en vanlig losskøyte.
Modellen het STJERNEN og var smal og dyp, nesten som lystbåter på den tiden, men skilte seg likevel ved mye større tyngde og fyldigere linjer, og ikke minst, et meget høyt fribord. Dette ville utvilsomt bli en sjøsterk skøyte.
Den var også større enn losbåtene og ble kåret til vinner av konkurransen. 
Stephansens skrog var imidlertid sterkt innsvinget mot dekk og stevner, noe komiteen mente ikke var vesentlig, kanskje heller uheldig for båtens egenskaper og bruk så dette måtte modifiseres og normaliseres.
Archer ble bedt om å utføre dette og i Archers strek ble lengden økt med et par fot og endte på 47,4 engelske fot. Som en jernkjølens mann økte han også jernkjølen fra 2,75 til 7,0 tonn og skøyta fikk navnet LIV ved sjøsettingen hos båtbyggeren Thor Martin Jenssen.

STJERNEN blir til LIV 

Archer får i oppdrag å konstruere en større losredningsskøyte

De andre skøytene i konkurransen var i hovedsak av den gamle formen, Archer skriver om nr 2: «Denne Model representerer nærmest den i Trakten om Arendal sædvanlige Baadform med forholdsvis betydelig Bredde og fyldige Former især i Forskibet»

Komiteen fant således ikke noen av losmodellene kvalifisert til Losredningsskøyte.
Les mer om konkurransen og komiteens rapport her.

Stephansens konstruksjon ville sikkert bli en sjødyktig båt, men de var usikre på om det smale skroget ville tilfredsstille losene. 
Komitémedlemmene anmodet derfor NSSR om å la Archer konstruere den andre losredningsskøyta som skulle bygges og at han skulle lage den større enn sine tidligere losskøyter; og de uttalte; «..nemlig at faa den bedste og tryggeste Lodsbaad.» og «..med Tiden vilde Norges Kyst have en Redningsbaad i enhver Lodssköite».

Colin Archer fikk derfor i oppdrag å bidra med en ny og større losredningsskøyte.

RS 1 COLIN ARCHER 1893

LIV hadde liten seilføring fordelt på to master med meget stor mesan så den kunne seiles uten storseil og ha dekket klart for redningsaktiviteter. Etter premieringen ønsket komitéen/Archer at dette skulle endres til 1-master med stort seilareal for å egne seg til losbruk. Men Stephansen holdt på sitt da to master var best for redning i hardt vær og dette skulle ha prioritet.

Archer var allerede representert med lokallagenes tre losredningsskøyter på 38-42 fot og hans nye bidrag ble derfor isteden en konkurrent til Stephansens; samme lengde og med 2 master, men Archer tegnet mesan veldig liten og storseil uten bom for å matche Stephansens frie midtdekk. 

Jeg vet ikke om Archer hadde tro på at 2-masterene ville tilfredsstille losene. Dette var mer rene redningsskøyter enn losredningsskøyter og det var nok viktig for Archer å gardere seg i tilfelle NSSR skulle finne at dedikerte redningsfartøy var det beste. Det kan også være han hadde i mente at det var bruk for begge deler.

Linjene baserte Archer på sin nyeste losskøyte STRAAHOLMEN, men fribordhøyden ble økt vesentlig og selvfølgelig en større jernkjøl. 

RS 1 linjerSTRAAHOLMEN blir til RS 1

Archers 2-master ble sjøsatt midt i juli 1893 og bemannet av loser fra Nevlunghavn for utprøving i et par måneder. Justeringer ble gjort med ballastering, riggdetaljer og utstyr. 

RS 1 under prøveseiling av losene. Her har båten hverken fått navn eller nummer.
Merk også at det her ikke er bom på storseilet.
Archers skøyte under utprøving

   - Overrekkelse og dåp.

Ved overrekkelsen til NSSR i Christiania i september ble skøyta besiktiget «og fantes i alle dele tilfredsstillende.»
og
«Man besluttet å gi skøyta navnet COLIN ARCHER», antageligvis for å hedre Archer for hans mangeårige innsats for opprettelsen av NSSR og for utviklingen av losskøyta til en sjødyktig redningsskøyte.

  - Nummer i seilet

Lokallagenes losredningsskøyter LANGESUND og Bergens TORDENSKJOLD hadde allerede vært i drift i over et halvt år utlånt til loser da RS 1 ble sjøsatt. Disse hadde bynavnet malt i seilet på losskøytemanér. COLIN ARCHER skulle nå seiles til Nord Norge og være tilstede på forskjellige fiskevær. Hun kunne derfor ikke være tilknyttet et losdistrikt og ha et bynavn i seilet og fikk derfor malt en rød ring i seilet og bokstavene RS.

Siden båten var første båt i NSSRs eie, ble det malt No 1 under RS.

RS 1 COLIN ARCHER ved overrekkelsen i Christiania i september.
Nå med nr i seilet, men fortsatt uten storseilbom. Bommen kom på før båten seilte til Nord-Norge.

RS 1

Etter dåp og nummer malt i seilet, ble RS 1 COLIN ARCHER seilt til Nord Norge for tjeneste der, da med et mannskap ansatt av NSSR. 

COLIN og LIV

LIV hadde for stor mesan for manøvrering med slep i mye vind og ble rigget om lik COLIN allerede etter første sesong. Med denne riggen fungerte hun godt som redningsskøyte. Her er COLIN med sin lille mesan og LIV med sin store originale Stephansen mesan. Foto Tom Kaasen 

Nok en 2-master fra Archer i 1894

Ved overlevering av RS 1 fikk Archer bestilling på en skøyte til. Losene som prøvde RS 1 syntes riggen var for liten for losing hvor hurtighet i lett vær var viktig, så NSSR anmodet Archer om større rigg så man: «vilde kunde faa istand en Kombination af en Redningssköite og en förste Rangs Lodsbaad. Forövrigt gir man dem som för sagt, frie hænder i saa Henseende.»
Det ble en ny to-master, identisk med nr 1; RS 6 HAVSKAAREN senere NORDLAND.

RS 6 NORDLAND
RS 6 NORDLAND

Losene trekker seg

Vel i bruk viste det seg at redningsskøytene måtte være med ut på fiskefeltet hver dag. Fiskefeltet besto gjerne av flere ti-talls opp til et par hundretalls båter. Man hadde ikke værmelding, så når vinden økte, måtte RS være parat til å slepe båtene i havn før de kom i nød. RS begynte med de minste, gjerne 5-6 ad gangen, til alle var i sikkerhet.

Losene som hadde losplikt, kunne ikke ligge hele dagen på fiskefeltet og være slepe- og patruljebåt, så los/RS-kombinasjonen fungerte ikke.

Lokallagene ga losredningsskøytene vederlagsfritt til NSSR. De ble da ble nr. 2, 3 og 4 i NSSRs eie og fikk malt rød ring og nr i seilet. LIV ble ferdig etter dette og ble derfor nr. 5.

Videre bygging av RS

- Losredningsskøytene ble for små som slepebåter og den store losriggen hadde de ikke glede av i hardt vær. 
- LIV var raskere enn COLIN under alle forhold, meget sjødyktig og fikk tilnavnet «Stormseileren». 
- Den bredere COLIN hadde større stabilitet og kunne derfor føre mer seil som ga større slepekraft. 
RS 1 COLIN ARCHER ble derfor det foretrukne valget for videre bygging.

Byggingen av RS ble fordelt på flere båtbyggerier også før Archer la ned sitt verft i 1909 etter å ha bygget RS 22 VARDØ,
se Trebåter i NSSR tjeneste.

Redningsskøyta ble slepebåt til daglig.
Sleping

COLIN ARCHERs berømte redningsaksjon i Hamningberg 

ved Vadsø 20. mai 1894 fikk masse publisitet, les beretningen her

********************************************''''''''''

Kilder, les her.

 ********************************************************************'''''''''

Skrevet av Jeppe Jul Nielsen

Trebåt: Konstruktør & Konsulent
Hjemmeside: www.jul-nielsen.no  -&-  www.colin-archer.no
Mail: jeppejul(a)online.no - & jeppejul02(a)gmail.com
Tlf 3715 3144 - Mobil 9077 8929 - SKYPE: jeppejul
Adr: Tyriveien 1 - 4950 Risør - Norge

Tilbake til Colin-Archer.no