x

Den raske fiskeskøyta, med jernkjøl!

Skrevet av Jeppe Jul Nielsen, Risør -
- www.jul-nielsen.no -
Se også min hovedside om Colin Archer  www.colin-archer.no og listen over alle Archers båter.

Bygget 1892 av Thor Martin Jenssen, Porsgrunds Baadbyggeri
Thor Martin Jenssen var formann hos Colin Archer 1879-1885 hvoretter han startet eget båtbyggeri. Jenssen bygde først etter Archer tegninger, ville bygge større enn Archer og fikk da medeiere i verftet sitt til å tegne egne skøyter. Men de var fortsatt meget beslektet med Archers linjer, skarpe i baugen og med jernkjøl. Les mer om Thor Martin Jenssen her.

 

Haarbys skøyte på havna i Halden et av de første årene. Foto i James Ronald Archers eie, ukjent fotograf.

Lengde 40,7 engelske fot (12,40 m) - Lengde i vannlinjen 10,51 m - Bredde 4,45 m - Dypgående 1,90 m

Båten var bygget som fiskeskøyte, men etter samme linjer som losskøytene. Legg merke til den skarpe vannlinjen i baugen.
Luka på dekk ser ut til å stå litt til babord side, antagelig for å kunne ha bredere sidedekk for håndtering av garn. Luka er også til å løfte av, så det er faktisk et stort lukelokk vi ser.

Rekka er godt inne på dekk som på losskøytene, så kanskje var planen også å lose, eller kanskje heller, å kunne selge den som losskøyte. Eieren var nemlig også ivrig regattaseiler, og gjorde han det bra i regatta, kunne han kanskje få en god pris for båten, og få seg en ny og større båt.

Hvordan historien ble oppklart

Jeg hadde bilder av 3 båter jeg ikke kunne identifisere.

. - - CANADIA seilt til Bergen av en engelskmann

Siden 2013 har jeg vært i kontakt Clare McComb Hoogewerf i England om flere båter som hennes bestefar John "Johnnie" B. Martin (1883-1952) hadde hatt eller seilt i Norge. Johnnie var engelsk konsul i Norge i to perioder; fra 1907 - 1911 og 1914 - 1921 og var gift med søster til den kjente norske båtbygger og båtkonstruktør, Jac Iversen i Son.

En av båtene var skøyta CANADIA som hennes bestefar hadde seilt fra Oslo til Bergen i 1911. Det skulle ha vært en Colin Archer på 40 fot med skarpe linjer. Navnet sa meg ikke noe, og Nasjonalbiblioteket hadde ennå ikke noe søkbart arkiv, og ellers på nettet fant jeg ikke noe.

I 2017 fikk jeg mere opplysninger fra Clare, en side av loggbok fra turen.
Loggboka sa at båten var 40 fot og bygget av Colin Archer ca 1890, men jeg kunne ikke finne passende kandidater i Archers byggeliste. Det sies om mange båter at de er bygget av Archer, så slik opplysning tas alltid med en klype salt. Men loggboka sier at båten var skarp i linjene og rask, og dette indikerer Archer linjer.
Så kanskje byggeåret var helt feil; ikke første gang i så tilfelle.

.
Clare hadde også et bilde, men det var lite og uskarpt.

Det ble ingen konklusjon.

. - - Foto i en bruktbutikk i Halden

I 2016 ble det i en bruktbutikk i Halden, sett et fint skøytebilde av Anne Nygren, medlem i Seilskøyteklubben Colin Archer. Butikken var stengt, så hun tok et bilde gjennom vinduet og postet på FB om noen kjente båten. Ingen kunne si noe, men James Ronald Archer, som bor i Halden, gikk sporenstreks ned i bruktbutikken og kjøpte fotoet. Bildet er det som er gjengitt øverst i utsnitt og under i full størrelse.


Båten lignet utvilsomt på en losskøyte av Archer-typen, men ikke helt Archer i detaljer, så vi spekulerte i en mulig Thor Martin Jenssen skøyte. Uten losstripe og med annen hytte enn losene brukte, så kunne det være en fiskebåt, ev en los med kombinert bruk som ikke hadde fått malt losstripe i seilet ennå.
James Ronald Archer fastslo at bildet var tatt i Halden og nevnte en mulig kandidat, fisker nær Halden, Truls Haarbys STOREGUT, bygget av TMJ i 1892. Båten var kjent for å ha vunnet regattaer, og det kunne være grunn til å fotografere båten.

Men noe håndfast bevis hadde vi ikke, hverken på bildets tilknytningen Haarby eller T. M. Jenssen. Det finnes ikke tegninger etter Jenssen da båtbyggeriet brant to ganger, og det er bare en liten håndfull båter som er bevart. Det var heller ikke så mye å søke i på Nasjonalbiblioteket på dette tidspunktet.
Så vi kunne ikke konkludere før noe mer dukket opp.

. - - Jordans Seilbaad

I 2020 fant jeg på Nasjonalbiblioteket to bilder av en skøyte som skulle ha tilhørt en Hr. Jordan i 1911. To meget gode bilder av en flott skøyte. Tydelig lystbåt nå med lystbåt hytte med skylight, storseil lisset til bommen og lensetakkel. Men like tydelig at den hadde vært losbåt med losrekke og gamle røstjern synlige. Men det var for lite opplysninger til noe mer kvalifisert gjetning.

Jordans båt. Staselig dame på dekk!

Dessuten, hvor var bildene tatt? Kanskje det kunne hjelpe å finne lokasjon.
Under fokka på bildet under, ses tre spesielle tårn med spir. Noen slike tårn kunne jeg ikke huske å ha sett på kysten, eller sett bilder av.


Etter hvert fant jeg Bygdønæs Bad som hadde tårn med spir. Men de stemte ikke!
Etter mye mere søking fant jeg flere bilder og det viste seg badet hadde vært ombygd mange ganger.
Til slutt dukket det rette året opp med de riktige tårn og spir.

Bygdønæs Bad.
At bildet var tatt ved Bygdøy, hjalp meg dessverre ikke videre.

. - - 3 båter ble til 1

En februardag i 2023 kikket jeg igjen på Halden-bildet og Hr. Jordans, og sammenlignet. Forskjellige bildevinkler og lys/skygge gjør det vanskelig å konkludere bare på skrogform. Detaljer var også forskjellige; rekka gikk helt fram på Jordans og den hadde lystbåt hytte med skylight, m.m.
 
Men så telte jeg rekkestønnere fra akter til vanta, og det var likt. Rekkestønnernes innbyrdes avstand var ujevn, og det var også likt! Jordans hadde også et gammelt røstjern typisk for los- eller fiskeskøyter, og det sto likt i forhold til en rekkestønner. Roret var likt, og klyverbommen sto på samme side av forstevnen. Dette var spesielle kjennetegn, og de stemte.
Fiskeskøytas fingeravtrykk skinte gjennom lystbåt-ombyggingens endringer.
Bingo! Disse to var samme båt!

Så tok jeg fram bildet av CANADIA og notat fra loggboka. Bildet utelukket den ikke, men var fortsatt for uskarpt til noe konklusjon.
Men i loggboken sto det jo at han som solgte båten het Jordan! Det hadde jeg glemt.


Med dette ble alle tre båtene knyttet sammen til en. Og siden vi visste båtbygger til Haarbys båt, var dette en Thor Martin Jenssen skøyte.

Fra Clare hadde jeg også fått et klipp av Lloyds register av båten, og nå hadde jeg også hele Lloyds register digitalt, og det ble flere treff. Der sto båtbygger og byggeår, og navneskifte til HEIREN.
Med disse opplysningen var det "bare" å søke videre på Nasjonalbiblioteket som nå hadde mye skannet materiale. 

Vi hadde, som nevnt, allerede opplysninger Haarby-skøytas opprinnelse, og i Seilas 1911, er det en notis som sier at båten var ombygget i 1895 på Hvaler. Dette knyttet også båten til Haarby. At ombyggingen ble gjort allerede i 1895, er kanskje ikke sikkert, men et resultat av hviskeleken.

Haarby var dessuten ikke hvem som helst i fiske og seilemiljøet. Og som vil ses under, averterte han båten to ganger etter regattaseiere og siste annonse stemmer i tid med da den dukket opp som lystbåt.

Vi er med dette ganske sikre på at Halden-bildet er Haarbys båt.
Om med det mener jeg hele tilknytningen til CANADIA er fastlagt.

I tillegg sier Seilas-notisen, og et par andre notiser, at båten har jernkjøl. Dette kommer jeg tilbake til.

Historien kunne klarlegges, men dessverre bare fram til 1919, enn så lenge.

1892 - STOREGUT - fisker Truls Haarby i Sponvigen ved Halden

Truls Haarby (1865-1954) bodde i Sponvigen som er ytterst i fjorden inn til Halden.
Haarby gjorde det godt med sildefiske rundt Hvaler. I januar 1886 klaget fiskerne ved Hvaler på små og mager sild, men Haarby fant den gode silda og fikk nesten dobbel pris for sin fangst på 500 tønner; melder lokalavisa.



Fortjenesten fra godt fiske satte ham i stand til å få en ny, stor skøyte.

Så i 1892 fikk han den bygget hos Thor Martin Jenssen i Porsgrunn.
Haarbys skøyte var større enn de fleste fiskeskøyter, men også større enn de fleste losskøyter på den tiden.
Båten var, ifølge Haarby, av «En større hurtigskøite i norsk lodsbaadfacon», noe som stemmer med linjene vi ser på bildene.

Og dessuten, den fikk jernkjøl, som ses av Seilas-notisen 1911 gjengitt i kapittelet over, og i senere KNS notiser og årbok.
Rett innenfor er Svinesund hvor den berømte Postmester Møller bygde sine båter som han vant den første regatta i 1865 under fiskeriutstillingen i Ålesund. Møller fortsatte å vinne regattaer i flere 10-år og var tidlig ute med jernkjøl på sine båter som omtales som av Hvaler-typen.
Jernkjøl er ikke noe must i kystfiske, så han må ha sett det som en investering som kunne gi avkasting ved salg. Og selvfølgelig hyggelig å kunne hevde seg godt i regattaer.

Med båtens potensiale kalte han den STOREGUT.

. - - Regattaen i Kristiansand 1895

Fra samfunnsforsker Eilert Sundt i 1861, hadde publisert tall på druknede årlig, 700 som i dag ville vært 2500, ble det mye diskusjon om forbedring av fiskebåtene langs kysten. Fra 1865 ble det arrangert regattaer for å måle båtene mot hverandre.
I bruksbåtregattaen i Arendal i 1886 gjorde Archers losskøyter rent bord med 1,2,3,4, & 6,7 og Archer ble deretter hedret til Ridder av St. Olavs Orden.
Hensikten med regattaene var å fremelske sikrere båter. Nå hadde Archers båter kommet i mål med det og var i tillegg raskest. Så store losbåtregattaer ble det ikke mere snakk om på Sør- og Østlandet.
Dog fikk Archer i gang en losbåtregatta i Larvik 1890 for å fremme kravellbygde skøyter med jernkjøl da han og Thor Martin Jenssen (Porsgrunds Baadbyggeri) fortsatt var de eneste som bygde slike. Resten av kysten bygde i klink og de var brede og med lite ballast, og kullseilte i stort antall. Men det kom stort sett bare båter bygget av Archer og Jenssen.

I 1895 slo NFL (senere KNS - Kongelig Norsk Seilforening) på stortromma for sin landsregatta i Kristiansand og inviterte også los- og fiskebåter.
Dette var således den første store losregatta i sørøst siden 1886; og den ble også den siste. Men med over 100 bruksbåter som deltok, var det tydelig at dette var populært.

Dette var også en stor begivenhet for publikum. Dampskip satte opp avganger helt fra Risør og man kunne også følge seilasen fra mange dampskip. Avisene var fulle av annonser om dampskipturene, og salg i butikker og om de fine premiene.


Haarby meldte seg selvfølgelig på.

. - - - Tok igjen losskøytene!

Morgenen startet med småregn og det var lite vind ved starten, men det frisknet fort på ifølge Larviksavisa: «Vinden var nu frisket slig paa, at de fleste havde maattet mindske Seil. Det var et vakkert Syn at se de talrige Seilere, op imod en 70 Stykker forcerende sig frem med Skumsprøiten staaende høit om Baugen og Solen, som imidlertid var kommet frem, skinnende paa de hvide Seil.»
Kristiansandsavisa skrev om vinden: «Vinden øgede udover til en rigtig stiv vestlig Bris, saa enkelte af Baadene maatte bjerge sine Topseil under Krydsningen. Under Lænsningen kom dog hver Klud op igjen, og snart var hele Strækningen fra Songvaar til Oxø [Oksøy] en lang Række hvide duvende Seil.»

Dampskipene med tilskuere og journalister lå et stykke ute i fjorden og ventet på båtene komme utover. De fikk seg en overraskelse da de så de første båtene komme utover.
Rett bak losskøytene, var det 2 båter uten losstripe i seilet. Hva kunne det være; noen lystbåter som så på regattaen?
Idrettsbladet skrev: «Men, hvad er det for to hvide seilere, som dukker op der midt inde i lodsernes flok, men uden den røde stribe i storseilet? Mon det skulde være to lystkuttere, som har moro af at maale sig med lodserne? Alles kikkerter rettes mod dem og snart konstateres det til almindelig overraskelse, at det er to af brugsbaadenes 1ste klasse, som startede omtrent et kvarter efter første klasse i lodsafdelingen.»

Det var Haarbys og en til. Dvs. de hadde tatt inn nesten 15 minutter på losene.
Avisene beskrev denne sensasjonen i malende ordelag.

. - - - Lite vind ved losenes start

Jeg syntes det var litt rart at fiskeskøytene skulle ta igjen losskøytene, og på første legg. Nå var også de nyeste losskøytene et godt hakk større enn Haarbys.
Etter hvert hadde Nasjonalbiblioteket fått skannet flere aviser som omtalte regattaen. Og i 2021 var en del av Norsk Idrettsblad skannet, og deres reporter hadde vært inne ved startlinjen.
Han skrev at det var vindstille da losene startet og de slet med å komme seg over startlinjen. Det ble ikke noe fint skue som i Arendal i1886 da det blåste kuling. Han syntes at starten burde vært utsatt; «Havde regattakomiteen opsat afgangen en halv times tid, skulde man nok faat se en ganske anderledes vellykket manøvre»


Regattabåtene på vei ut av Kristiansands vestre havn ved Lagmannsholmen med gammelt festningsverk; nå containerhavnen og fergekai.
Det var lite vind på morgenen som man ser her. Foto Johan Kjennerud.


Da fiskebåtene startet 15 minutter etter losskøytene, var vinden friskere.
Når vi ser på seilt tid, vant Haarby med ca 3 minutter, dvs han tapte mye av de nesten 15 han hadde tatt inn på losskøytene like etter start.
Men at Haarbys båt var rask, er likevel hevet over enhver tvil. Og ny seier skulle det også bli 3 år senere.

. - - - Vant sin klasse samt "over all"

Haarby med STOREGUT stilte i 1ste bruksbåtklasse som var båter over 11 m vannlinje. 7 båter deltok i klassen.
Han ble klar vinner og hadde seiltid på 4t 28m 6,5s, og slo nr 2 med omtrent 5 minutter både på seilt tid og litt mer på korrigert tid.


Det ble gjort mye stas på båtene som var først i sin klasse, Larvikavisas «Specialkorrespondent» skrev: «... den blev modtaget med Salut baade fra Dommerbaadene og de andre Dampere, saa en Stund var det et næsten infernalsk Spektakel, Kanonskud, Fanfarer, Pibning med Dampfløiterne og Hurra raabing i broget Misklang. Samme Traktement fik enhver, der kom ind som No. 1 i sin Klasse.»

1ste premien var en flott Kongepokal pluss 200 kr i gull.
 


Haarby var raskeste båt av alle, både på seilt og korrigert tid! Nå var han heldige i starten, som nevnt.
(Korrigert tid er etter at handikapptallet er multiplisert med seilt tid).
Premien var 12 flasker vin, så det ble nok en hyggelig feiring av å slå losskøytene for en gangs skyld.

. - - - Haarby var også raskere enn "den gamle sjøulk Waueren", Bartold Hansen.

Idrettsbladet påpekte også den raske TO BRØDRE til brødrene Hansen, Vauer på Hvaler, med sin erfarne og beryktede far som mannskap, "den gamle sjøulk". Sjøulken er Bartold Hansen (1827-1902) som vant bruksbåtklassen Gøteborg i 1871 og i Arendal i 1886, og senere var sammen med Archer i redningsskøyte-komiteen i 1892: «Foruden de førnæynte, "Storegut" og "Olaf Trygvason", fæstedes blandt brugsbaadene opmærksomheden serlig paa "To brødre", tilhørende brødrene Hansen, Hvaløerne, og seilet af den snart 70-aarige sjøulk, gamle Waueren, der har en god slump førstepræmier for kapseilads paa sin samvittighed. Han og hans to sønner har længe havt ord paa sig for at være det første regatta-mandskab her tillands, og mangen lystkutter har de to brødre Wauern at takke for sine seire.»

TO BRØDRE startet i klassen under Haarbys (2den Klasse med 10-11 m vannlinje), men med sine regattameritter, var de ventet å hevde seg  også blant større båter på korrigert tid.
Og det gjorde de, bare ca 10 min etter Haarby på seilt tid, omtrent som nr 3 i klasse 1.
På korrigert tid var de bare 2,5 minutter etter Haarby, og nr 2 "over all".
Og Hansen-familien med TO BRØDRE vant da klart 2dre klasse med 9 deltagere.
Det hører også med til historien at Bartold Hansen bygget sine egne båter.

. - - - Stor fest på kvelden.

Det var også stor fest under premieutdelingen: «Om Aftenen var der Fest i Excercerhuset. For at skaffe Festen saa stor Tilslutning som mulig var der gratis uddelt et stort Antal Billetter til de seilende Baades Mandskaber. Det var derfor en ikke liden Styrke, som mødte op, en 5 a 600 Mand.
Efter et solid
Aftensmaaltid gik man over til Præmieuddelingen. De lykkelige Præmievindere blev hævet paa Guldstol, og naar der kom en rigtig populær Seiler, saa var der en Jubel uden Lige.
Efter Præmieuddelingen fortsattes Sexaen under den gemytligste Stemning med Taler og Musik.
»

. - - - Østlandsbåtene var overlegne


Morgenbladet om de overlegne østlandsbåtene, og især at alle Onsø-båtene (Hvaler) tok premie.

Sørlandsbåtene gjorde det ikke så bra og Idrettsbladet skrev: «Flekkerøskøiterne førte en uforholdsmæssig stor seilmasse, der i forbindelse med deres ringe dybgaaende gjorde dem til farlige konkurrenter under lænsing og slør. Heri havde ogsaa Listerbaadene sin force.
Efter starten satte "Søgne" kursen til havs henimod Songvaar fyr for at se situationen an under krydsingen. Her viste det sig, at Østlandsflaaden absolut havde overtaget, baade paa Luven og farten. Selv de største af Listerskøiterne kunde ikke hamle op med de mindste af præmievinderne i 3die klasse.
»

Ingen Archerbåter var med, eller hevdet seg, i bruksbåtklassene.
Men i de tre losbåtklassene gjorde Archer-skøytene så godt som rent bord.

TIGER var en Thor Martin Jenssen skøyte.

Larviksavisa skrev: «Som man vil se af Præmielisten er det næsten udelukkende Østlændingerne som er gaaede af med Seiren og Dagen har paa en slaaende Maade bevist de østlandske Baades Overlegenhed. En Mand som ikke lidet har bidraget til dette Resultat er Hr. C. Archer, uden hvem Baadbyggeriet ikke paa langt nær vilde have naaet saa langt frem som nu. Ved Sexaen blev han ogsaa gjentagne Gange hyldet af Forsamlingen.»

. - - Kongepokalen utstilt i bokhandel Sems vindu

Vel hjemme ble 1ste premien utstilt i bokhandel Sems vindu. Morsomt at bildet av båten også ble sett i et butikkvindu i Halden!

En annen notis, beskriver pokalen som en «en stor og meget Smuk Vinkande af Sølv. Paa Forsiden er Indgravet "H. M. Kongens Præmie" med en krone over.
Paa Bagsiden: "Norsk Forening for Lystseilads's Regatta for Brugsbaade ved Kristiansand 25de Juli 1895.
»

. - - Med seier averteres STOREGUT

Haarby brukte seieren i regattaen for alt det var verdt. Nå ville han selge og forhåpentligvis få en god pris.


Men det ble ikke noe salg. Prisen kan ha vært noe stiv, samt at det koster å bygge om til losbåt med nytt hytteoverbygg og innredning, og koster enda mer til lystbåt med større hytte med skylight, sittecockpit, finere innredning og større rigg.

Regatta i Bergen 1898. Ny seier, og slo losskøytene nok en gang.

I 1898 var det en stor fiskeriutstilling i Bergen med regatta.

Som en driftig fisker, fikk Haarby stipend på 70 kr av staten til å delta.
Det kan hende Postmester Møller hadde en finger med i spillet her. Han var sentral i fiskeriforvaltningen i distriktet og hadde, som nevnt, deltatt på flere fiskeriutstillinger og vunnet regattaer. Møller var også komitemedlem i konkurransen om bygging av redningsskøytene og ivret for trygge båter med jernkjøl. Han kan ha anbefalt Haarby til stipend.

..
Til regattaen i Bergen var 75 påmeldt, men bare 48 stilte til start. Det kan ha vært været og vind med regn, tåke og frisk vind, som holdt en del fra å møte. «Regattadagen 12te Juli oprandt med et øsende Regnveir og tyk Luft, men det var en noksaa frisk Bris af SSV.»

Ingen av dampskipene som skulle ut med passasjerer for følge regattaen, dro ut: «Det sure Veir- bragte imidlertid mange af de Indbudne til at holde sig hjemme, og ingen af de Dampskibe, som havde tænkt at gaa ud med Skuelystne, kom afsted».
Men et dommerskip hadde med en del passasjerer, som fikk en sur tur: «Regntykket varede den hele Dag, noget mere eller mindre, og ude paa Sjøen var der ogsaa nogen Sjøgang, saa det var en temmelig sur Fornøielse for de Indbudte ombord paa "Venus", hvor de fleste Damer — og nogle Mænd ogsaa — maatte søge Kahytternes skjærmende Ly i den kortere Del af Turen, da Skibet gik ud paa Havet for at iagtta en Del af Seiladsen.»

Colin Archer var blandt de 6 dommerne i regattaen, fordelt på to dommerskip. Archer var ofte sentral i å beregne måltall-handikapet til båtene.

Regattaen, med lengste bane på 27 n.m., startet med frisk vind; Dagbladet skrev; «... saa at nogle mere lette og høiriggede Baade matte ta sine Gaffeltopseil.»
Men etter hvert minket vinden og dreide vest; «.., men flauede saa betydelig af, samt gik nogle Streger vestligere. - ...en god Fordel for dem, der da stod længst til Luvart.»
Haarby beskrev det slik: «Vinden var i begyndelsen noksaa frisk, men efter ca. en times seilads løiede den ganske af og dertil var der høi sø og sterkt regn, saa veiret for en kapseillads at være var det mest uheldige, som kan tænkes.»

På målinjen ble båtene hyllet med kanonskudd og hurrarop : «Da Seilerne kom ind, hilsedes den først indkomne af hver Klasse med Salutskud og Hurraer fra "Viking",»

I losskøyteklassen, måtte 3 Archer-skøyter se seg slått av 2 Bergensskøyter.

STOREGUTs skarpe baug kom nok til sin rett i løyende vind og gammel sjø. Kanskje var han også blant de som hadde et heldig slag opp i lo før vindreiningen, så etter nesten 6 timer, vant han over 9 båter sin klasse; største fiskebåtklasse. Gjennomsnittsfarten til Haarby ble 4,5 knop, og det var ikke så værst med løyende vind.

Haarby var igjen raskere enn alle losskøytene, både på seilt tid og korrigert tid!
Men to mindre fiskeskøyter i klassen under, var før ham i mål. De kan nok ha tatt et meget heldig slag før viindreiningen, samt hatt en fordel på slutten i løyende vind. Det deltok også 3 redningsskøyter i egen klasse, men de fikk nok for lite vind til å komme inn før de mindre båtene.

Premien Haarby vant, var H. K. H. Kronprinsens Pokal, i sølv pluss 300 kr i kontanter.

Dagbladet problematiserte den løyende vinden og vindkantringen, og viser til de 2 båter i nest største fiskebåtklasse som var raskest. Under litt tvil, sier de seg enig i at seilasen var et godt nok mål på båtenes egenskaper, så omseilas kunne unngås.
«Dette var særdeles uheldigt for en virkelig god Prøve af de konkurrerende Seilere, da det første gav de lette Seilere en stor Fordel og det andet en god Fordel for dem, der da stod længst til Luvart.
Imidlertid var dog ikke dette Misforhold saa betydeligt, at det maatte foranledige Omseiling, da jo Sejladsen maatte siges nogenlunde brugbar for Bedømmelsen, og man ingen Sikkerhed jo kunde ha for bedre Sejlvilkaar næste Dag.
»

Det var som vanlig stor fest etter seilasen; Dagbladet skrev: «Den festlige Del af Sammenkorasten var livlig og hyggelig, og Beværtningen med Smørrebrød, Øl, Dram, Kaffe og The rigelig.
Efterpaa var Punschebord, og der holdtes Taler og udbragtes Leve for Kongen af Regattakomiteens Formand, Hr. Pettersen, ledsaget af Kongesangen, for Fædreiandet af Grosserer Wiese, ledsaget af "Ja vi elsker", begge paahørtes staaende, for Præmievinderne af Overlods, Kaptein Ring, og for Deltagerne og dem, der ikke tog Præmie, af Fiskerikonsulent Dahl.
»

De varierende vindforholdene hadde tydligvis vært et diskusjonstema, og Bergensavisen skrev: «Efter Præmieuddelingen udbragte Overlodsen, Marinekapt. Ring, et Hurra for Præmievinderne. Det var ikke, som mange troede, et Lykketræf at vinde Præmie ved Kapseilads, dertil hørte god Baad, gode Greier og gode Styremænd. Dette burde paaskjønnes.»

Det ble skålt og takket for alle som hadde arrangert regattaen. Los Olaf Josephsen, bror til Wilhelm, begge loser med Archer-skøyter, tok ordet: «Lods Josephsen fra Nevlungshavn takkede paa Præmievindernes Vegne og udbragte et Leve for Colin Archer og Regattakomiteen.»

Regattakomiteen besluttet etter seilasen også å gi premier til båtbyggerne.
Gullmedaljer ble tildelt Colin Archer, Kristian Dekke i Bergen og Knut Skaaluren i Rosendal.
Sølvmedaljer ble tildelt Thor Martin Jenssen, Carl Arnold i Oslo (som hadde bygget RS 10 CHRISTIANIA & RS 11 TROMSØ), samt 3  båtbyggere fra Vestlandet.
Bronsemedaljer ble tildelt 3 vest- og nordlendinger.

. - - Haarby publiserte takkeskriv til T. M. Jenssen og ny salgsannonse.

Haarby var svært fornøyd med båten, og i 20/8-1898 skrev han til båtbyggeren T. M. Jenssen. Han forteller om regattaene i 1895 og 1898. Brevet ble også sendt til avisa Grenmar og gjengitt der 27/8. Han avslutter med: «... skal jeg faa lov til herigjennem at takke Dem for bygningen af «Storegut» som god seiler og vil jeg herved anbefale Dem paa det bedste.»

Med ny seier ble nye annonser ble rykket inn.

Annonse mars 1899.

Denne gang var lykken bedre, og båten ble etter hvert solgt.
Den ble til solgt lystbåtbruk, ikke dårlig for en fiskebåt! Det viser seilegenskapene, samt at det var jernkjøl.

1899 - CANADIA - Konsul Joh. A. Schwartz, Drammen

Jeg regner med det var Schwartz som fikk båten ombygget med hytteoverbygg, større cockpit og selvfølgelig fin innredning. Og større rigg.

 Schwartz var medlem i KNS og står oppført i båtregisteret 1905:

CANADIA nederst. Her er den i godt selskap med tre Archerbåter og Wilhelm Wolfs NANNA III. Wolf fikk bygget JÆRBUEN II ex NANNA hos Archer i 1898. Øverst er en kutter konstruert av advokat Grønn, også et kjent navn i lystbåter, og bygget av den kjente Jacob Hansen i Nærsnes.

Schwartz kan være fra Eidsfoss. Ellers vet jeg ikke mye om ham og hans bruk av båten

Men i 1901 reddet han en mann som lå og svømte midt på fjorden mellom Moss og Hurum.
Mannen hadde seilt en åpen sjekte med skvettganger, fått en byge, kullseilt og båten med ballast, sank. Han holdt seg flytende på Møllers pute med reinsdyrhår inntil Schwartz tilfeldigvis kom seilende nær nok til å høre ropene hans. Han hadde da ligget i vannet omtrent 45 minutter. Flaks!



1906 - D. A. Knudsen, Nordstrand, Kristiania & Fr.hald (Halden)

Neste eier Knudsen registrerte båten i KNS.

Her bekreftes at det er jernkjøl på båten. 1895 står som ombygningsår, men det er nok "hviskeleken" som etter et par eierskifter har gitt unøyaktige opplysninger. Mer sannsynlig at ombygningen skjedde da båten ble lystbåt i 1899. 1895 har nok kommet pga. seieren "over all" i Kristiansand det året.

Siste oppføring i KNS er 1910. Jeg vet ikke mer om Knudsens bruk.

1910 - Hr. Jordan, Kristiania.

Eneste jeg vet om Jordans eie av båten, er de to bildene fra Nasjonalbiblioteket og loggboken som nevner Jordan som selger av båten. I en notis sies det at båten ble solgt fra Knudsen til neste eier Jebsen, så det kunne tyde på at Jordan bare var megler for salg av båten. Men med bildene med den flotte damen ombord, synes jeg tyder på at Jordan hadde båten selv en sommer.


x

To foto tatt utenfor Frognerkilen med Bygdøy i bakgrunnen.

Da båten ble solgt, ble den, som nevnt, i mars 1911 seilt til Bergen av den engelske konsul John B. Martin. Han skrev loggbok om turen og skrivet at med på turen var kaptein Iversen, båtbygger Jac Iversens far. Kaptein Iversen var kjent på kysten og sto for navigasjonen; så kanskje det var han som var skipper.
Båten hadde da en 8 hk 2-takt bensinmotor Stabil i følge loggboka.

1911 - HEIREN - Wilh. Jebsen, Bergen

Jebsen døpte om båten og var medlem i KNS med oppføring i årbokas register.

Her er motoren oppført i registeret for første gang, men den var installert av tidligere eier da den er nevnt i loggboka over.

Som KNS medlem kom det også oppføring i Lloyds.



Jebsen var aktiv i regatta i Bergen.
Men i lystbåtklassen var nok konkurransen hardere. ULL og VENUS var Archer-skøyter. Og flere av de andre i Bergen var lystbåter og hotte regattabåter.


.
Jebsen dro også på "langfart" med båten sammen med 3 andre; til Kjøbenhavn, via Skagen:

Notis 6/9-2011. To av båtene, ULL og VENUS, var som nevnt, Archer lystbåter.

Jebsen hadde nok god råd og hadde betalt mannskap.

Annonse 1916. PS. Kutter betyr her 1-master med to forseil. Lystbåter ble ofte kalt kuttere uansett form.
.

1918 - Overrettssakfører Waage og Herman Münter, Bergen

Avisnotis forteller at HEIREN ble solgt til Waage og Munter, ellers vet jeg ikke noe om deres bruk av båten.
.

. - - 1919 Avertert til salgs, siste spor av båten.

Annonse 24/4-1919


Videre skjebne ukjent
Fint hvis noen vet noe mer om denne båten.

*******************''''''''''''
Denne side ble opprettet 17/4-2025, oppdatert 25/4-2025

Jeppe Jul Nielsen, Risør
Trebåt: Konstruktør & Konsulent & Båtutstyr for trebåter www.jul-nielsen.no
Tyriveien 1 - 4956 Risør
Mob 9077 8929 & WhatsApp
Email: jeppejul02(at)gmail.com
**
**